Digitale verktøy i barnehagen
Innledning
I denne teksten skal jeg ta for meg digital praksis i barnehagen. Jeg vil fokusere på hva digital praksis er og hvorfor det bør løftes i en del barnehager. Dette skal jeg gjøre ved å ta utgangspunkt i hva en barnehage som har satset på det digitale gjør og hva de har erfart. Barnehagen blir intervjuet i en podcast.
Før jeg hiver meg ut i det, vil jeg nevne at det faktisk står litt om digital praksis i Rammeplanen.
Rammeplanen sier følgende om digital praksis:
Barnehagens digitale praksis skal bidra til barnas lek, kreativitet og læring. Ved bruk av digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet skal dette støtte opp om barns læreprosesser og bidra til å oppfylle rammeplanens føringer for et rikt og allsidig læringsmiljø for alle barn. Ved bruk av digitale verktøy skal personalet være aktive sammen med barna. Samtidig skal digitale verktøy brukes med omhu og ikke dominere som arbeidsmåte. Barnehagen skal utøve digital dømmekraft og bidra til at barna utvikler en begynnende etisk forståelse knyttet til digitale medier.
Mitt spørsmål er derfor, hvor god er din barnehage på akkurat dette? Å er det egentlig så viktig å gjøre det, det står jo bare i Rammeplanen?
For å bli litt klokere tenkte jeg å se nærmere på to ting:
- Hvilke begrunnelser har de for å bruke digitale verktøy i barnehagen?
- Hvordan bruker de digitale verktøy i barnehagen?
Hvilke begrunnelser har de for å bruke digitale verktøy i barnehagen?
I podcasten blir det spurt forskjellige spørsmål som utfordrer bruken av ikt i barnehagen. De spør om bruken av ikt går ut over omsorgen barna trenger, om barna møter for mye linser, fremfor ansikt og hvordan det påvirker barna.
Det som blir sagt er at å bruke ikt med de minste er det mest fantastiske som finnes. De på 1 år får omsorg, også med ikt tilstede. Hva gjelder om barn møter for mye linser, fremfor ansikt, så er svaret nei. Barna går rundt med go pro kamera, så de møter ikke linser. Barna får derimot muligheten til å ta med turen tilbake til barnehagen. Dette fører til at de kan se turen, som igjen kan føre til at ungene kan sette ord på det de har sett, følt og opplevd. Vi som voksene kan lettere se hva barna er opptatt av og bruke det til refleksjon og læring. Personalet hevder til og med at de ser ting de ikke ville sett uten ikt verktøy. Eksempler på ting de ser ved brukt av ikt som verktøy er: tur-taking, sosial kompetanse og at ikt kan være en fin språk arena. «Ikt er en god støtte og hjelp. Det er samlende og sosialt, gir verbal kompetanse.» Dette tolker jeg som positive bivirkninger av ikt i barnehagen.
Tid er penger sies det. Noen av utfordringene hva gjelder ikt i barnehagen er tiden som brukes og alt materiale som blir lagret. Personalet sier at de ikke kan bruke alt materialet, men at mye kan allikevel brukes. Å få inn ikt er et langvarig prosjekt, noe som skaper mer arbeid på kort sikt, men ikke på lang sikt. Andre goder ved å bruke ikt er at det kan skape tettere relasjoner til foreldrene gjennom å vise filmer om barnas hverdag og relasjoner mellom barn – barn og barn – voksene.
Når barna filmer kan de få «aha» opplevelse, når de ser hele prosessen. Dette kan være med på å skape læring for barna, gode situasjoner og mestring.
Hvordan bruker de digitale verktøy i barnehagen?
Hvordan de bruker de digitale verktøyene har jeg valgt å dele inn i to, utifra hvordan jeg tolker det de sier i podcasten. Det er en gruppe som jeg kaller for «nybegynnere». Den kan det være lurt å starte med, basert på økonomi og brukervennlighet. Den andre gruppen kaller jeg for «mer avansert». Dit vil jeg foreslå at man kan bevege seg til, dersom man har en gruppe som er engasjert nok, som mestrer innholdet i første gruppen og som har økonomi til å «gå videre».
Nybegynnere
For nybegynnere kan det holde med:
iPad eller andre nettbrett og eventuelt «ekstra zoom»
For nettbrett finnes det mange gratis apper som man kan utforske sammen med barna.
I Podcasten snakker de også om «Timelaps», at man f.eks kan følge et frø gror.
Mer avanserte
Smart tavle: Kan ses på som en forlenget arm av nettbrett. Denne kan også brukes til å spille av filmer fra turer osv.
Go pro kamera
Green screen
MakeyMakey «Bananer som tagenter»
Hvordan komme i gang?
Start med lite utstyr som alle kan bli med på. Nettbrett og mikroskop til nettbrett. Så kan man kjøpe flere ting når alle er engasjert. Det hjelper om man har noen som er ekstra engasjert, som igjen kan engasjerer resten av gruppen.
Hva kan «fattige» Barnehager gjøre for å anskaffe verktøy. Å skaffe verktøy handler om valg, valg som styrer er nødt å ta.
Det er ingen fasit på hvordan komme i gang, men det som funket for barnehagen i podcasten var å startet med å utfordre hverandre i barnehagen. Startet en ikt gruppe, der det er med et medlem fra hver avdeling. Prioritert å kjøpe inn økt verktøy fremfor andre ting. Være romslige og gir rom for å få til prosjekt. Kan være lurt å bli enige om en Policy: gjør hverandre gode?
Bruke ikt i hverdagen, på generell basis. Nettbrettene er alltid tilgjengelig for barna, på linje med andre leker. Ungene er produsenter og det skal være en pedagogisk tanke bak det barna gjør. Vær åpen for at ungene kan være bedre enn de voksene. «Kan dere lære meg hvor jeg finner appen?» Ikke være redd for verktøyene, det handler om måten ikt blir presentert på. Ha med ikt på tur og ut i barnehagen, studerer det som skjer i mindre grupper. Se på de opptakene de har gjort når de kommer tilbake. Sett av tid til å se, som igjen kan skape nysgjerrighet og engasjement. Få med foreldrene.
Oppsummering:
Begynn i det små, slik at hele personalet og ungen blir kjent og engasjerte.
Avslutning
Det er slik at vi som jobber i barnehage er pålagt å gjøre det Rammeplanen sier. Slik jeg ser det er er det digitale et nyttig pedagogisk verktøy. I podcasten ble det sagt «Norske barn trenger dette i barnehagen, det er et godt språkverktøy som også skaper sosiale arenaer.» Dette tror jeg er riktig, så lenge det brukes riktig. Jeg tenker at uansett hvordan man praktiserer det digitale i barnehagen er det viktig at vi som voksene er tilstede, slik at det ikke blir «barnepass», men at vi kommenterer, reflekterer og undrer oss sammen med barna. Slik at at det blir et pedagogisk verktøy. Slik jeg ser det, bør det satses mer på det digitale i barnehagen, slik at flere barnehager kan følge opp det rammeplanen pålegger oss å gjøre. Personalet bør kurses og resurser bør prioriteres, slik at verktøyene kommer på plass. Det holder ikke å «bare» sitte på kompetansen.
