Hovedoppgaven modul 5
Vi som jobber i barnehage er pålagt å følge Rammeplanen. Rammeplanen sier blant annet følgende om natur, miljø og teknologi: Barnehagen skal legge til rette for at barna kan forbli nysgjerrige på naturvitenskapelige fenomener, oppleve tilhørighet til naturen og gjøre erfaringer med bruk av teknologi og redskaper (Rammeplanen 2017, s52). Derfor har jeg laget en aktivitet som går ut å vekke interessen hos barna, for naturvitenskapelige fenomener. Jeg skal også bruke kamera til å filme aktiviteten og forhåpentligvis klarer jeg å bruke digitale verktøy til å gjøre aktiviteten enda mer spennende, samt gi barna erfaringer med bruk av teknologi og redskaper.
Mål:
Å bruke digitale verktøy til å vekke nysgjerrigheten på naturvitenskapelige fenomener.
Didaktiske forutsetninger:
At barna har jobbet med vann i forkant, kanskje lest litt om hvordan vann fungerer. Hvis ikke kan man gjøre det i etterkant av dette opplegget, bruke dette som inngangsport.
Utstyr:
Ipad eller digitalt kamera, stearinlys, fyrstikk (og eske), tefat og et glass med vann.
Tid på aktiviteten:
Denne aktiviteten tar ca 20 min. 10 min til gjennomførelsen av samlingen og 10 min til felles undring og refleksjon sammen med barna. Her kan man bygge på, alt etter hvor mye interesse barna viser.
Antall barn:
6 barn per iPad. Antallet barn kommer an på alderen på barna. Yngre barn betyr selvsagt mindre gruppe. Denne aktiviteten kan gjennomføres med barn ned i 2 år også, men det kommer selvsagt an på barnegruppa.
Aldersgruppe:
2-6 år
Innhold og arbeidsmetoder:
Min erfaring tilsier at barn liker underholdning og ikke minst trylletriks. Her kan det være lurt å leve seg inn i rollen som magiker, for å engasjere barna mest mulig. For å holde samlingen gående kan det være lurt å ha samlet alt på forhånd, slik at samlingen får en god flyt. Legg gjerne alle gjenstandene ned i en eske og spill på det mystiske, ikke røp hva som finnes i esken med en gang. Vær like overrasket over hva som finnes i eksen, som barna blir. Å ta opp en ting om gangen kan være med på å gjøre det som skjer enda mer spennende, kanskje man til og med blir overrasket når esken er tom for gjenstander?
Selve trikset går ut på å tenne t-lyset og sette det på t-fatet. Så heller du vannet rundt lyset, men det skal ikke være så mye vann at det slukker lyset. Når vannet er helt over fra glasset til t-fatet setter man glasset opp-ned over lyset. Det som skjer nå er at det dannes vakuum, som gjør at vannet suges inn i glasset. Dette i seg selv er ganske kult. Det som skal være ekstra er at vi filmer hendelsen. Ved å filme hendelsen kan vi se på hva som skjer i saktefilm sammen med barna og reflektere og undre oss sammen med barna.
Obs: Det skaper mer stemning om man lever seg inn i rollen, kanskje man til og med har kledd seg ut litt. Bruk kjente trylle ord som «abra kadabra» osv.
Flere aktiviteter man kan gjøre:
En annen ting man kan gjøre er å filme hva som skjer når man koker vann for så å spille av filmen i vanlig tempo eller saktefilm. Da får man muligheten til å studere nærmere hva som skjer med vannet og til å se at gryten faktisk blir tom for vann. Når man gjør dette får man muligheten til å undre seg og reflektere sammen med barna over hva som har skjedd.
Refleksjon rundt aktiviteten
Rammeplanen sier at i barnehagen skal barna oppleve et stimulerende miljø som støtter opp om deres lyst til å leke, utforske, lære og mestre (Rammeplanen 2017, s 22). Jeg tenker at denne aktiviteten er med på å stimulere til et miljø som støtter opp om deres lyst til å leke, utforske, lære og mestre fordi barn elsker når det skjer noe som de ikke ser hver dag. Når noe fremstilles som magisk kan det ofte være med på å gjør noe spennende, oppfordre til lek gjennom felles opplevelser, men også få frem lysten til å utforske det som de har opplevd. Vi vet at felles opplevelser er bra for barna, noe som bekreftes av Bøe (2018, her i Simensen m.fl., 2021) som mener at sosial handling og læring gjennom utforsking og lek er verdifullt for kvalitet i barns læring (Simensen m.fl. (2021), s 27).
Hva gjelder bruken av digitale verktøy knyttet opp mot aktiviteten tenker jeg at det helt klart gir barna mulighet til å lære. Hvis vi skal se på om denne aktiviteten gjør at vi kan si om barnehagen jobber med digital praksis i barnehagen eller ikke, vil jeg si at vi gjør det basert på et sitat fra Simensens. Simensen sier at når digitalt verktøy blir gjort tilgjengelig for barna i det pedagogiske arbeidet, kan vi si at vi jobber med det digital praksis i barnehagen (Simensen m.fl. (2021), s 52).
De voksenes rolle
Alle de voksene har en rolle i barnehagen, et ansvar ovenfor barna og foreldrene. Hva er den voksenes rolle i barnehagen? La oss se nærmere på hva rammeplanen sier om de voksene, nærmere best om den øverste på avdelingen, den pedagogiske lederen.
Rammeplanen sier blant annet følgende om pedagogisk leder: Den pedagogiske lederen skal veilede og sørge for at barnehageloven og rammeplanen oppfylles gjennom det pedagogiske arbeidet (Rammeplanen 2017, s 16). For at barnehagen skal oppfylle det rammeplanen sier er vi altså nødt til å gå gjennom en rekke fagområder med gitte verktøy, for eksempel digitale verktøy. Det betyr ikke at vi kan sette barna alene foran en pc eller annet digitalt verktøy og gå, men at man skal være bevist på hva man gjør sammen med barna. På samme måte som at man ikke putter en bok i fanget på en ett-åring og regner med at det automatisk skjer læring. Denne bevisstheten er en del av den voksenes dømmekraft. Bergsjø forteller at digital teknologi skal brukes slik at det stimulerer til lek, men også støtter opp og bidrar til økt læring (Bergsjø m.fl, 2020, s 91). Slik jeg tolker dette bør digitale verktøy brukes sammen med voksene.
De voksene har flere grunner enn rammeplanen til å bruke digitale verktøy i barnehagen. Simensen sier at barnehagelærer må sørge for at teknologien blir en del av barnehagens innhold og hverdag, og at digitale verktøy blir gjort tilgjengelig for barna (Simensen m.fl. (2021), s 36). Slik jeg tolker det har de voksene en jobb å gjøre. Basert på egen erfaring, er ikke teknologien tilstede i hverdagen slik Simensen beskriver at den skal være. Det man derimot også skal være bevist på er overdreven bruk, eller feil bruk av digitale verktøy. For å være klar i saken kan vi dra inn et utdrag fra rammeplanen. Rammeplanen sier at vi skal bruke digitale verktøy med omhu og at de ikke skal dominere hvordan vi jobber (Rammeplanen (2017), s 44). Derfor tenker jeg at det er lurt om man gjør seg noen tanker om hva som er hensikten med prosjektet og hva slags utbytte barna kan få.
Det vi ser her er hva slags rolle de voksene har, både for å oppfylle kravene til rammeplanen, men også for at det digitale skal kunne brukes til å berike en aktivitet eller en lek og oppnå læring. Som om ikke det er nok, er det flere ting som kreves av oss voksene. Det som en skal være bevist på er hva som skjer når vi tar i bruk digitale verktøy til å filme. Ved uhell eller med vilje kan man filme barn når man skal filme en aktivitet, eller kanskje det å filme er selve aktiviteten. Når dette skjer må man gjøre en vurdering på om det er etisk riktig å bruke filmen man har filmet. Dette bekreftes også av Simensen som sier at profesjonsfaglig digital kompetanse favner ikke bare digitale ferdigheter og kunnskap om ulike verktøy og teknologi, men det innebærer også etisk refleksjon. Barnehagelærer har et etisk ansvar i sin rolle som profesjonsutøver (Simensen m.fl. (2021), s 39). Det er ikke nok med kunnskap om hvordan vi bruker verktøyet, men vi skal med andre ord være klar over hvordan vi bruker det materialet som vi samler sammen.
Rollen til det digitale verktøyet
Jeg tenker at å la barna få studere en slik aktivitet kan være med på å utvikle kreativitet og gi barna kjennskap om teknologi. Dette er noe som støttes av kunnskapsdepartementet som i st. Melding 19 fra kunnskapsdepartementet i 2016 (her i Simensen) sier at det er viktig at barnehagens innhold videreutvikles for å møte behovene til et samfunn i endring (Simensen (2021), s 53). Dette er også noe som støttes av flere, blant annet Voogt og Roblin (2012, her i Simensen m.fl., 2021) som mener at kommunikasjon, samarbeid, teknologi-relatert kompetanse og kreativitet, bare for å nevne noen, er viktige kompetanser (Simensen m.fl. (2021), s 53). Det vi ser her er at når vi filmer slike aktiviteter kan barna se flere ganger hva som skjer og bli nysgjerrige på hva som egentlig skjer. Dette kan føre til undring som kan gjør at barn tilegner seg diverse kompetanser som det er viktig å ha med seg videre.
Videre forteller Simensen at barn skal få muligheten til å se ting på forskjellige måter (…) (Simensen m.fl. (2021), s 54). Dette gjør at jeg tenker at hvis man filmer en aktivitet og ser det i f. Eks i saktefilm, så kan det gjøre at barna ser annerledes på det som skjedde, sammenlignet med første gangen de så det, kanskje legger de merke til noe nytt. Dette kan føre til at ungene kan sette ord på det de har sett, følt og opplevd. Vi som voksene kan lettere se hva barna er opptatt av og bruke det til refleksjon og læring. Ved å se denne aktiviteten på en skjerm kan personalet til og med se ting de ikke ville sett uten å filme. Det vil også åpne opp for å kunne undre seg i fellesskap, felles refleksjon med barna og øke lysten til å utforske det de har sett.
Når vi bruker verktøy til å filme kan dette føre til at barna blir nysgjerrige på det vi gjorde, men det kan også føre til at barna ønsker å prøve å filme selv, hvilket kan være like så viktig læring for barna. Dette bekreftes også av Bølgan (2018, her i Simensen m.fl., 2021) som sier at det å ta i bruk teknologi i den verden vi lever i nå, er så viktig, siden teknologien forandrer hverdagens praksis, og gjennom hele livet kommer barna til å møte ny og avansert teknologi (Simensen m.fl. (2021), s 52). Det som er fint å huske på her er at barn lærer gjennom å gjøre selv. Så hvis barna viser interesse for at vi skal filme at de gjør samme aktiviteten, slik at vi kan vise foreldrene, kan man heller legge opp til at noen av de andre barna skal filme. Ved å gjøre det til en ny aktivitet kan vi få til enda mer læring. Dette er noe som bekreftes av Simensen som skriver at det er først når barna får produsere og skape noe, at de faktisk lærer hvordan de skal ta i bruk teknologien (Simensen m.fl. (2021), s 52).
Konklusjon
Jeg tenker at den voksenes rolle har stor betydning når det kommer til å legge til rette for barnas mulighet til å lære. Det digitale verktøyet spiller allikavel en stor rolle da det åpner opp for mange lærings muligheter, men man skal som nevnt tidligere være bevist bruken av digitale verktøy, så det ikke tar over hverdagen til barna. Dette bekreftes av Simensen som skriver at digital teknologi har en viktig plass i barns lek, men teknologien er fortsatt rekvisitter for kulturelle artefakter eller innbilte venner, snarere enn gjenstander som faktisk bidrar til rollelek (Simensen m.fl. (2021), s 24).
Basert på erfaring tenker jeg at digitalt verktøy i denne aktiviteten kan føre til: refleksjon, undring og nysgjerrige barn. Dette tolker jeg som positive bivirkninger av ikt i barnehagen, uten at det blir overdrevent eller feil bruk av ikt. Det vi ser er at det er en sammenheng mellom voksenrollen og bruken av digitale verktøy. Det digitale verktøyet skal opp og frem i barnehagen, men skal brukes med omhu og sammen med voksene for å oppnå læring.
Kilder:
Bergsjø, O, L. Eilifsen, M. Tønnesen, K. Vik. L. G. V, (2020) BARN OG UNGES digitale dømmekraft Verdiløft i barnehagen og skole, Oslo, Universitetsforlaget
Dardanou, M. Mossin, M. S. og Simensen, E.D. (2021), Barnehagens digitale arenaer, Oslo, Universitetsforlaget
Rammeplanen (2017), udir.no/Rammeplanen
