Her kommer et innlegg som bygger videre på teksten «Digitale verktøy i barnehagen» og podcasten som nevnes der. Den kommer til å fokusere på følgende spørsmål:
- Hva sitter jeg igjen med etter podcasten?
- Hva var det som opptok meg mest?
- Hvorfor?
Hva sitter jeg igjen med etter podcasten?
Det jeg sitter igjen med etter podcasten er: hvor godt utbytte man kan få av å bruke digitale verktøy i en barnehage. Jeg starter forrige innlegg med å sitere Rammeplanen og spør der «hvor god er din barnehage på akkurat dette?». Dette er et spørsmål kanskje flere burde spørre om, og ikke bare om digitale verktøy, men på flere områder. Dette kommer jeg tilbake til etterpå.
I Podcasten snakker de om hvor nyttig det er å bruke digitale verktøy i barnehagen. Å bruke digitale verktøy er noe jeg tror at ses på som «tabu» hos en del barnehager, og dette til tross for at det står at vi skal bruke det i Rammeplanen. Jeg tror det kommer av at man vet for lite av hvor store og positive ringvirkninger den digitale verden kan ha. Jeg tror at mange kanskje er redde for det digitale eller tenker at det digitale handler om å sette et barn foran et nettbrett, pc eller en tv. De som ikke bruker digitale verktøy er antageligvis de som vet for lite om det og alle mulighetene som finnes. Hvis det å bruke digitale verktøy betydde å sette et barn i en sofa med et nettbrett som en «barnepasser», så ville jeg vært i mot det også.
Hva som opptok meg mest?
Det som opptok meg mest er hvilken kompetanse folk sitter med. Mitt inntrykk er som mange kanskje har skjønt at det brukes av ulike grunner for lite digitale verktøy i barnehagen. Folk vet generelt lite om det å bruke det digitale som et verktøy. Det til tross for at de fleste hjem antageligvis har 2 smarttelefoner og 1 nettbrett og/eller en pc i huset? Dette gjelder selvsagt ikke alle. Er det noe som mange er opptatt av om dagen, så er det personvern og dataloven. Det er derimot ikke nok. Det digitale kan være skummelt, og man bør tenke seg om hva gjelder deling av informasjon på nettet.
Mange sier at det er så fint å ha bøker i barnehagen, men er det fint for et lite barn å bla i en bok alene? Jeg tenker at det i noen tilfeller er med bøker, som med nettbrett eller andre digitale gjenstander. Det er først når det sitter noen sammen med barnet som kan tilføye noe, snakke, lese eller åpne opp for refleksjon at det skjer noe. Det betyr ikke at barn ikke kan reflektere eller lære på egen hånd.
Å sitte i en sofa med et nettbrett, er nesten som et barn som får det de før kalte for en «timeout», det er noe som ikke bør skje alene, men sammen med en voksen. Å bruke nettbrett bør skje sammen med en voksen og eller flere andre barn. Når vi kan snakke om det som foregår eller snakke om det som har skjedd, først da skjer det læring!
Hvorfor?
Grunnen til at jeg er opptatt av digitale verktøy er fordi jeg mener at vi bør ufarliggjøre det digitale. Det betyr ikke at man ikke skal være skeptisk til ting, men at vi bør få mer kunnskap om det! Mange mennesker skygger unna ting de ikke vet så mye om og holder seg til det trygge. Samtidig står de samme menneskene og forteller barna at de skal utforske det nye og ukjente? «Ikke vær redd, gå bort og si hei». Vi mennesker er heldigvis forskjellige og alle må ikke gjøre alt. Er det skummelt å gå bort å si hei? Her ville en person med forståelse eller kunnskap lagt til «jeg kan bli med deg, om du vil». Sånn er det for oss voksene også. Vi må tørre å gå bort, vi må lære hvordan bruke digitale verktøy, slik at barna kan få flere arenaer som kan utfordre dem, lage flere språk stimulerende miljøer, skape muligheter for mestringsfølelse og flere arenaer for sosial kompetanse.
I starten spurte jeg om hvor god din barnehage er på å bruke digitale verktøy. Hvis svaret er «ikke god», er det kanskje på tide å gjøre noe med det? Hvis svaret er ja, gjøres det nok, hva kan du/dere gjøre for å bli bedre?
