I dette innlegget skal jeg skrive om hvordan barn kan lage sitt eget spill ved bruk av digitale verktøy.
Mål:
Rammeplanen sier at barnehagen skal bidra til at barn blir kjent med kroppen sin og utvikler bevissthet om egne og andres grenser (Rammeplanen, 2017, s 49). Derfor tenker jeg at denne aktiviteten gir en god mulighet til å bli kjent med sitt eget og andres ansikt og få en begynnende forståelse for følelser. Denne aktiviteten går ut på å se på sitt eget og andres ansikt og gir gode muligheter til å snakke om ansiktsutrykk, som igjen åpner opp for å forstå andres følelser og grenser.
Videre sier Rammeplanen at barnehagen skal bidra til at barn tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede (Rammeplanen, 2017, s 51). Når man tar bilder vil man bli kjent med verktøyene, mens når man pusler blir man kjent med farger på hår, øyne, ansikt og generelt om hvordan man ser ut. Man kan lage uendelig av kombinasjoner og det er bare fantasien og kreativiteten som setter grenser. Her kan man legge til variasjoner ved at man lager forskjellige ansiktsutrykk på bildene. Når barna holder på med bildene, kan denne aktiviteten skap masse skaperglede.
Didaktiske forutsetninger:
Utstyr:
Du trenger en pc eller nettbrett og et digitalt kamera.
Tid på aktiviteten:
Denne aktiviteten tar ca 30 min. Det tar 10 minutter å ta bilde av hverandre, 10 minutter å printe/laminere og 10 minutter å klippe ut bildene. Når bildene er klare kan de selvfølgelige brukes på nytt en annen dag.
Antall barn:
6 barn per gruppe. Antallet barn kommer an på alderen på barna. Yngre barn betyr selvsagt mindre gruppe.
Aldersgruppe:
4-6 år
Innhold og arbeidsmetoder:
Denne aktiviteten går ut på at barna skal lage et spill ved å ta bilde av hverandre. For å ta bilder må man bruke digitale verktøy som nettbrett, digitalt kamera eller mobil. Her vil jeg anbefale nettbrett, ettersom det har en stor skjerm og kan dermed være lettere å bruke. Bildene printes og blir så laminert. Det som er viktig å huske på i en slik aktivitet er at når barna tar bilde, så er det lurt at ansiktene er ca like store. Grunnen til det er fordi når de har printet dem ut og laminert dem skal de klippes ut og settes sammen til et ansikt. Man klipper tvers over ansiktet på gitte steder, som over og under øynene, nesten, munnen, haken og pannen (håret). Når dette er gjort er det bare å begynne å spille. Dette er et puslespill og man kan ta pannen til «barn 1», øynene til «barn 2», nesen til «barn 3» og munnen til «barn 4». Så setter man dem sammen og får et artig ansikt. Her kan man mikse og trikse som man vil eller prøve å få «riktig» ansikt. Dette spillet kan tilpasses og man kan spille førstemann til å få riktig ansikt. Her kan man gjøre det vanskeligere ved å bruke flere ansikt eller lettere ved å bruke færre ansikt.
Andre varianter er å blande alle bildene på bordet med baksiden opp og spille «Hopp i havet». Da spør man «har du øyne?», alt etter hva man mangler. Den man spør må da gi fra seg det som det ble spurt om. Da får man poeng når man har et helt ansikt (må ikke tilhøre samme person). Har man ikke det som ble spurt om, sier man «hopp i havet», så blir det neste mann sin tur. Den med flest hele ansikt vinner. Dette blir vanskeligere hvis man må ha et helt ansikt fra samme person.
Legger ved noen bilder av barna mine og meg som illustrerer hvordan det kan se ut.
Disse bildene er redigert på pc, bare for å vise. Selve tanken er å gjøre det analogt, men å redigere de på pcen kan være gøy for både liten og stor.
Refleksjon rundt det å lage spill
I denne delene skal jeg drøfte hvordan vi har arbeidet med det å lage spill og gjennomføringen av spill økten.
For det første er det å bruke digitale verktøy pålagt i rammeplanen som sier personalet skal lege til rette for at barn utforsker, leker, lærer og selv skaper noe gjennom digitale uttrykksformer (Rammeplanen, 2017, s 45). Derfor tenker jeg at å ha en aktivitet som dette er lurt, da det er med på å gi barna mulighet til både å utforske, leke, lære og skape noe gjennom digitale uttrykksformer.
For det andre ser vi at å lage puslespill på denne måten kan dekke fagområder som antall, rom og form. Det viser seg at bruk av matematikk kan læres med applikasjoner utviklet spesielt for formålet eller ikke (Bøhler & Rognes, her i Waterhouse, 2019, s 137). Jeg tenker at denne aktiviteten er innom antall rom og form, siden det å lage puslespill kan inneholde forskjellige former. Spillet kan også foregå ved å bruke terning, som også går under matte. Videre skriver Waterhouse at digitale verktøy kan med fordel brukes i arbeid med å synliggjøre flerkultur og flerspråklighet i barnehagen (Jæger & Sandvik, her i Waterhouse, 2019, s 18). Så vi ser her at å arbeide på denne måten kan dekke flere fagområder fra rammeplanen.
Rammeplanen sier at leken skal ha en sentral plass i barnehagen, og lekens egenverdi skal anerkjennes (Rammeplanen, 2017, s 20). Leken er viktig fordi barn er barn, men også fordi vi vet at barn lærer gjennom lek og ofte leker godt hvis de har noe felles å leke utifra, en felles opplevelse. Dette støttes også av Simensen som sier at barn i barnehagen er opptatt av å leke med andre og dele opplevelser (Simensen, 2021, s 27). Jeg tenker at å få lov til å gå rundt og ta bilde av hverandre, for så å senere lage et spill ut av bildene en selv har tatt, lager gode vilkår for felles opplevelse og lek.
På den andre siden kan det å ta bilder av andre skape problemer innenfor hva som er etisk riktig. Derfor er det viktig at man snakker med barna i forkant og forklarer for dem at man må spørre om man får lov til å ta bilder, før man tar bilder. Det å handle ut ifra hva som er rett å gjøre kalles for dydsetikk(Bergsjø, 2020, s 117). Denne aktiviteten kan gi en begynnende forståelse for dydsetikk, gjennom å snakke med barna om det er riktig å ta bilde, hvis de andre barna sier nei.
Avslutningsvis vil jeg påstå at vi tydelig kan se muligheten for læring ved å ha aktiviteter som dette. Selv om det kan føre til enkelte etiske problemer, kan også de føre til læring. Denne aktiviteten er som nevnt tidligere innom flere fagområder, men kan også bidra til at barna selv utvikler en selvstendig etisk forståelse, digital kompetanse og lærer selv å beherske digitale verktøy (Staksrud, her i Waterhouse, 2019, s 214). Det vi ser her er at å bruke digitale verktøy kan føre til flere positive sider, ikke bare stimulering av kreativitet, fantasi og skaperglede.
Kilder:
Bergsjø, O, L. Eilifsen, M. Tønnesen, K. Vik. L. G. V, (2020) BARN OG UNGES digitale dømmekraft Verdiløft i barnehagen og skole, Oslo, Universitetsforlaget
Dardanou, M. Mossin, M. S. og Simensen, E.D. (2021), Barnehagens digitale arenaer, Oslo, Universitetsforlaget
Jæger, H. Sandvik, M og Waterhouse, Ann-Hege Lorvik (2019). DIGITAL BARNEHAGEPRAKSISER Teknologier, medier og muligheter Cappelen Damm Oslo
Rammeplanen (2017), udir.no/Rammeplanen
