I dette innlegget skal jeg skrive litt om hvordan barna kan lage film. Jeg legger ved dreiebok jeg har laget og en film som dere finner lenger ned i innlegget. Trykk der det står «Bukkene bruse – liten», så åpner filmen seg. Denne filmen er ikke laget av barn og ikke en instruksjonsfilm, men et eksempel på et sluttprodukt. Nederst i innlegget vil dere finne et refleksjonsnotat som handler om hva slags læring barna kan få av å være filmprodusenter.
Mål:
Målet er å skape magi, kreativitet, glede og mestring, samt å bli kjent med teknologien som finnes.
Didaktiske forutsetninger:
Utstyr:
Du trenger en pc eller nettbrett med tegneprogram og et redigeringsprogram som lar deg flytte på objekter du putter inn/vil animere. Også trenger du et film redigeringsprogram. Jeg liker «iMovie» og «photo image editor Pixelstyle», siden de er veldig brukervennlige. Du trenger også muligheten til å ta opp lyd.
Tid på aktiviteten:
Antatt tid til å lage manus 10 minutter. Så trenger man trolig 15 min til å tegne bildene på pcen. 20 min til å tegne bakgrunn, kommer an på hvor mange scener man skal ha. Helt greit å gjøre det enkelt. 10 min å spille inn stemmene og 5 min til bakgrunnsmusikk. Når dette er på plass gjenstår det å putte bildene i riktig rekkefølge og på riktig sted, dette tar fort 45 min. Dette prosjektet krever en del tid, så her kan det være lurt å dele opp i flere økter. Du må se på barna om de er gira eller på vei til å falle av. Her er det viktig at du lar barna styre, hvis ikke tror jeg de forsvinner fort.
Antall barn:
3-4 barn per gruppe. Antallet barn kommer an på alderen på barna. Yngre barn betyr selvsagt mindre gruppe.
Aldersgruppe:
4-6 år
Dette kan selvfølgelig tilpasses barn ned i 2-3 år ved å gjør alt klart, utenom lydfilene. Da lar man barna spille inn lydfilene og plasserer de inn i filmen.
Innhold og arbeidsmetoder:
Det første som må skje er at man må bli enige med barna om hva man skal lage film om. Man må bli enige om hva som skal skje i filmen og hvem som skal si hva. Dette kan det være lurt å skrive ned i en dreiebok. Har lagt ved bilder om hvordan en dreiebok kan se ut. Deretter må bakgrunner og figurene som skal animeres, tegnes, på pcen eller nettbrettet. Når dette er på plass er det bare å begynne å flytte figuren rundt på pcen. Husk å ta skjermbilder for hver bevegelse som er gjort, slik at bildene kan bli til film. Jo flere bilder, med litt bevegelse, jo glattere blir filmen. Når bildene er på plass må man finne en passende bakgrunnsmusikk. Så er det bare å spille inn stemmene og plassere de, der dere vil ha dem.
Her kommer forslag til dreiebok og manus til filmen:
Her kommer selve filmen:
Filmskapning med barn
Refleksjon
I denne biten skal jeg drøfte og reflektere over hva slags læring barn kan få av å være filmprodusenter.
Hvis barna skal være produsenter må de gjøre en rekk oppgaver. Hvordan de jobber med historien, kulisser, lydfiler og bilder, samt arbeidet med filmen kan gi ringvirkninger, da det kan fremme mange fremtidige kompetanser. I følge Simensen er dette noe av det beste barnehagene kan gjøre, å legge til rette for innhold i barnehagehverdagen som fremmer denne type arbeid (Simensen m.fl. (2021), s 53).
Jeg tenker at å la barna få være filmprodusenter er med på å utvikle kreativitet og gi barna kjennskap om teknologi. Dette er noe som støttes av kunnskapsdepartementet som i st. Melding 19 fra kunnskapsdepartementet i 2016 (her i Simensen) sier at det er viktig at barnehagens innhold videreutvikles for å møte behovene til et samfunn i endring (Simensen (2021), s 53). Dette er også noe som støttes av flere, blant annet Voogt og Roblin (2012, her i Simensen m.fl., 2021) som mener at kommunikasjon, samarbeid, teknologi-relatert kompetanse og kreativitet, bare for å nevne noen, er viktige kompetanser (Simensen m.fl. (2021), s 53). Det vi ser her er at det ved å la barna være filmprodusenter, kan de tilegne seg diverse kompetanser som det er viktig å ha med seg videre.
Disse kompetansene er noe de kan øve seg på når de samarbeider om å lage kulisser og historier, noe som også stimulerer barnas kreativitet. Ved å være filmprodusenter må de kommunisere når de skal lage bildene eller ved å vente på tur når de skal spille inn lyd. Å få til dette krever sosial kompetanse og er god øving når det kommer til kommunikasjon og «teknologi-relatert» kompetanse. Disse kompetansene er ferdigheter som i følge «Fullan» (sitert i Berg, 2017, her i Simensen m.fl. 2021) etterspørres i arbeidslivet (Simensen m.fl. (2021), s 54). Derfor vil jeg påstå at det er kompetanser som er viktig å lære seg. Å lære seg dette ti tidlig alder vil kunne være med på å lage en god grunnmur for resten av livet.
Når man skal jobbe med barn og filmproduksjon tenker jeg at det kan være lurt å vise dem en liten film først, gjerne med et kjent eventyr eller noe annet som de kjenner godt/ er opptatt av. Så kan man sammen med barna undre seg over hvordan filmen blir laget, for å avslutte med å fortelle at de skal få lage en selv. Dette tenker jeg at vil åpne opp for muligheten til å kunne dikte en historie, sammen med barna. Simensen forteller at det er viktig at slike prosjekt skal være lystbetont og engasjerende (Simensen m.fl. (2021), s 89). Derfor tenker jeg at når barna dikter så kan vi veilede dem, men at det er viktig at vi ikke tar over historien.
På den ene siden kan det å la barna være filmprodusenter føre til etiske dilemmaer. Det kan skape konflikter hos barna som vil vise foreldrene det de har laget, eller barn som ikke synes at det er greit å vise frem det de har laget. Hva skal man da gjøre?
På den andre kan dette være en god situasjon for barna å øve seg på konfliktløsninger, som er en åtte kompetanser som omtales som «21 st Century skills» i følge Voogt og Roblin (2012, her i Simensen m.fl. 2021, s 53). Konfliktløsning går inn under det å samarbeide, som også regnes for å være en av de viktigste ferdighetene når det gjelder utvikling av sosial kompetanse (Simensen m.fl. (2021), s 60). Det vi ser her er at det å la barna være filmprodusenter kan føre til læring av viktig kompetanse.
Avslutningsvis vil jeg si at å jobbe med barna i barnehagen på denne måten, er innafor, da dette er noe som vil utfordre dem før eller siden. Dette støttes også av Simensen som sier at barn skal forberedes på utfordringer som de vil møte sener ei livet. Jo mer erfaring barn får, desto bedre vil de bli i stand til å forstå (Simensen m.fl. (2021), s 60).
Kilder:
Dardanou, M. Mossin, M. S. og Simensen, E.D. (2021), Barnehagens digitale arenaer, Oslo, Universitetsforlaget
