I dette innlegge skal jeg gi eksempler på hvordan man kan bruke digitale verktøy for å fremme arbeid med fremtidens kompetanser, også kalt 21th Century skills. Før jeg begynner på det skal jeg avklare hvilke ferdigheter det er snakk om. Ferdighetene er: Kreativitet, kritisk tenkning, danning, medborgerskap, kommunikasjon, samarbeid og digital kompetanse.
Først og fremst skal jeg starte med å belyse hvorfor disse kompetansene er framtidens kompetanser. Det har seg slik at det er mange kompetanser som kreves for å lykkes i hverdagen, men de kompetansene som er nevnt over, ses på som viktige for den tiden vi lever i nå. Dette er blant annet kompetanser som blir etterspurt når man søker på jobb. Det er ikke så rart, med tanken på at vi blir mer og mer digitale for hvert minutt som går. Siden en del av disse kompetansene har fått mye fokus opp gjennom tiden, vil jeg prøve å fremme noen av de andre begrepene, som ikke har fått så mye oppmerksomhet tidligere. Derfor vil jeg fokusere på kritisk tenkning og medborgerskap.
Kritisk tenkning
Simensen forteller at kritisk tenkning handler blant annet om å stille spørsmål, undersøke og reflektere (Simensen, 2021, s 55). Denne listen over hva kritisk tenkning innebærer er lang, men jeg har her trukket frem de mest vanlige begrepene, satt i barnehage sammenheng. Ved å bruke digitale verktøy kan vi utfordre barnas tankegang ved å lage «falske» bilder, altså bilder av f.eks epler med «feil» farger. Blå epler, lilla bananer og grønne appelsiner osv, samt noen bilder med «riktig» farger. Dette åpner opp for spørsmål, refleksjon og undersøkelse. Man kan sammen med barna undersøke hvordan de egentlig ser ut, her er det mange muligheter. Har man forberedt seg til samlingen, kan man ha en liten eske med fruktene klare. Dette kan føre til morsomme stunder, språktrening og kan til og med åpne for å smake på nye frukter. At barna vet hvordan fruktene ser ut er en forutsetning for å utvikle kritisk tenkning, noe som bekreftes at Simensen som sier at kritisk tenkning skjer når barn trekker fram sin eksisterende kunnskap og erfaringer (Simensen, 2021, s55).
Å bruke digitale verktøy for å øve på kritisk tenkning gjør at man i en situasjon hvor man ikke er like forberedt, kan søke opp bilder med «riktig» farger. Dette gir barna muligheten til å se hvordan frukten skal se ut. Før man undersøker kan man stille spørsmål og reflektere sammen med barna.
Medborgerskap
Medborgerskap handler i følge Simensen om forholdet mellom individet og dets sosiale tilhørighet, deltagelse, rettighet og ansvar for å delta i samfunnet (Simensen, 2021, s 57). Slik jeg tolker det handler det om å kunne delta i et fellesskap og medvirke til bestemmelser. Ved å bruke digitale verktøy må man hele tiden ta en rekke avgjørelser som byr på muligheten til både det å stemme over forskjellige ting, medvirke og delta i et fellesskap. De må stemme over hvem som skal ta bilde, komme med forslag til hvem som kan være trollet i eventyret og det kan være med på å gi barna en felles opplevelse, et fellesskap, både gjennom aktiviteten og ved forskjellige fremvisninger.
Simensen forteller at digitale verktøy kan brukes til å kommunisere med andre mennesker, bli kjent med deres språk og kultur (Simensen, 2021, s 58). Det kan altså gjøre at vi får muligheten til å kommunisere med noen som ikke er tilstede. Dette var en kjempe ressurs da Corona var som verst og barnehagen var helt stengt. Da brukte vi pcen til å livestreame eventyr og ha samlingsstunder, både gjennom team og andre kanaler. Dette var det flere som fikk gode tilbakemeldinger på. Digitale verktøy kan gjøre at vi kan se eventyr på andre språk, som er inkluderende for barn med andre morsmål, som kan i følge Simensen være forebyggende mot mobbing, siden det kan gjøre at de føler at de er en del av samfunnet (Simensen, 2021, s 58). Vi ser her at digitale verktøy kan ha positive ringvirkninger. Man må derimot vite at eventyret er oversatt på en god måte og ikke med stygge ord på et språk man ikke forstår.
Kilder:
Dardanou, M. Mossin, M. S. og Simensen, E.D. (2021), Barnehagens digitale arenaer, Oslo, Universitetsforlaget
