Rammeplanen sier at vi i barnehagen skal bidra til at barna videreutvikler motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, koordinasjon og fysiske egenskaper (rammeplanen 2017, s 49). Derfor skal jeg i dette innlegget skrive om hvordan lage en aktivitet som gjør bevegelse til en lek og at de får trent på å ha en algoritmisk tankegang. Først å fremst skal jeg fortelle kort om hva algoritme er. En algoritme er et problemløsningsprogram, eller som Bergsjø sier: nøyaktige oppskrifter for hvordan spesifikke problemer kan løses (Bergsjø, 2020, s 39). Slik jeg ser det er algoritmisk tankegang å se hva som skal til for å løse et problem, for så å skrive ned en oppskrift på dette.
Mål:
Målet er å gjøre bevegelse gøy og å bli kjent med algoritmisk tankegang.
Didaktiske forutsetninger:
Utstyr:
– Du trenger tilgang til musikk
– Du trenger 2, men kan bruke så mange fargede ark du ønsker, alt ettersom hvor vanskelig du ønsker at det skal være. Jo flere forskjellige fargede ark, jo vanskeligere blir det. Her kan man gjøre det lettere eller vanskeligere ved å bruke figurer i kombinasjon med farger, gule stjerner, grønne trekanter, blå firkanter osv.
Tid på aktiviteten:
Denne aktiviteten tar ca 20 min. Det tar 5 minutter å forklare hva som skal gjøres, 5 minutter til å øve på kommandoene uten musikk og 10 minutter å danse på. Dette kan foregå så lenge man vil, kanskje barna kan ta over og styre aktiviteten selv.
Antall barn:
Her kan man være full gruppe, men det kommer an på alderen til barna. Jo eldre barn, jo flere kan man være. Det som er greit å huske på her, er at en del barn ikke tør å danse, hvis det er for mange barn eller voksene tilstede. Her lager man mindre grupper ut ifra hvordan barnegruppa er.
Aldersgruppe:
2-6 år
Innhold og arbeidsmetoder:
Denne aktiviteten går ut på at barna skal bevege seg, ved hjelp av algoritmisk tankegang. Man lager en «oppskrift» som går ut på at forskjellige farger har forskjellige beskjeder. Hva disse beskjedene skal være kan man bestemme på forhånd eller sammen med barna. Videre tenker jeg at barn lærer mer av å høre fortellinger med konkreter eller ved å være deltagende selv, og slik er det også med programmering. Dette bekreftes også av Bølgan som sier at barn konstruerer algoritmer og prøver ut koden fysisk selv, kan gjøre programmering enklere å forstå (Bølgan (2018), s 125). Å ha to som er forhåndsbestemt og to som barna kan bestemme selv, kan også føre til at barna får mer eierskap til bevegelsene. Det kan være så enkle beskjeder som at hvis man ser det grønne kortet, skal man klappe i hendene, eller hvis man ser det gule kortet skal man ta et steg frem. Så stiller barna seg opp slik at alle ser hen som viser frem fargene. Så er det bare å sette på musikken og vise frem forskjellige farger.
Hvordan er dette algoritmisk tankegang og hva er fint med det?
Grunnen til at det er algoritmisk tankegang skal jeg prøve å forklare her. Siden algoritme er problemløsningsprogram, trenger vi et problem. La oss si at problemet er «hvordan kan vi lære å danse?», så blir algoritmen en nøyaktig oppskriften på hvordan lære å danse. Vi må altså lage en oppskrift på noen bevegelser som kan settes sammen til en enkel dans. Ved å tilegne en farge ett trinn kan en kombinasjon av farger bli satt sammen til flere trinn, som der igjen kan bli til en dans. Hvis vi bestemmer at fargene har følgende koder:
Grønn = klapp 2 ganger med hendene
Blå = snurr rundt
Rødt = gå et steg bak
Gul = Gå et steg frem
Vil et barn som følger kodene kanskje klare å se et mønster. Et eksempel kan være:
Rød, grønn, gul, blå, rød, grønn, gul, blå, rød, grønn, gul, blå, rød, grønn, gul, blå
Hvis dette er fargene som blir gjentatt, vil kanskje et barnet klare å se at blå kommer etter gul, gul kommer etter grønn og grønn er etter rød. Bevegelsene vil bli: gå et steg bak, klapp 2 ganger med hendene, gå et steg frem og snurr rundt. Dette skaper et mønster som kanskje barna vil kjenne igjen. Hvis barna klarer dette, betyr det at de ser et mønster. Siden evne til at kjenne igjen mønster er en av trinnene til algoritmisk tankegang, vil jeg påstå at denne aktiviteten kan trene barna i algoritmisk tankegang.
Hvordan gikk det og hva kan gjøres annerledes neste gang?
Da vi danset hadde vi en gruppe på 12 barn og 2 voksene. Gruppen besto av barn mellom 2 og 5 år. Det var en voksen som sto blant barnegruppa og en voksen som sto som en «instruktør». De yngre barn fikk det ikke helt til, men dette var ikke til hinder for resten av gruppen. Jeg tenker at det ikke gjorde noe, fordi det så ut som at de hadde det gøy, selv om de ikke fikk det helt til. Så lenge det ikke blir noe negativt rundt dette, tenker jeg at det går fint. Det som er fint med dette er at barna kan bli engasjerte til å bevege seg gjennom lek og at de kan lære algoritmisk tankegang. Jeg tenker at selv om de ikke får det til med en gang får de allikavel en opplevelse og blir en erfaring rikere. Jeg tenker også at dette gjør at de på et senere tidspunkt vil ha større sannsynlighet for å få algoritmisk tankegang.
Det som kan gjøres anerledes er å ha flere voksene. Kanskje en «instruktør» til som viser fargene ved siden av den andre. Så når «instruktør 1» sier klapp, så viser «instruktør 2» fargen som hører sammen med beskjeden.
.
Kilder:
Bergsjø, O, L. Eilifsen, M. Tønnesen, K. Vik. L. G. V, (2020) BARN OG UNGES digitale dømmekraft Verdiløft i barnehagen og skole, Oslo, Universitetsforlaget
Bølgan N.B, (2018) Digital praksis i barnehagen NYSGJERRIG, EKSPERIMENTELL OG SKAPENDE, Bergen, FAGBOKFORLAGET
Udir.no/rammeplanen
