Barna er produsenter
Å ta bilder med barn krever ikke nødvendigvis så mye tilrettelegging, men det krever at barna har vært introdusert for teknologien. Jeg har her laget et enkelt opplegg, som kan gjøres i barnehagen eller på skolen.
Mål:
Målet er at barna skal få kunnskap om digitale verktøy, bli kjent med fargene og bli bevist på hva som finnes i nærmiljøet, både av gjenstander, men også at det er forskjellige farger på forskjellige gjenstander.
Didaktiske forutsetninger:
Utstyr:
Digitalt kamera, slik at barna tydelig kan se på en skjerm hva de tar bilde av. Her brukes Nettbrett og mobiltelefoner. Vi trenger også senere en pc for å redigere bildene for å få et ferdig produkt.
Tid på aktiviteten:
Antatt tid til å finne farger kan være 20 minutter. Så trenger man trolig 1 time til å redigere bildene på pcen. Det er fint mulig å bruke et bilde flere ganger, til samme farge. Det er også mulig å bruke flere forskjellige bilder for å gjenta aktiviteten.
Antall barn:
3-6 barn per gruppe, men flere grupper kan holde på samtidig. Antallet barn kommer an på alderen på barna. Yngre barn betyr selvsagt mindre gruppe.
Aldersgruppe:
2-6 år
Innhold og arbeidsmetoder:
Det som er tenkt er å vise barna et bilde med få farger og snakke med barna om hva de ser og hvilke farger de ser. Barna skal deles inn i små grupper og bli utstyrt med nettbrett eller mobiltelefon med mulighet til å ta bilde. Deretter skal de få bevege seg i nærmiljøet og finne gjenstander som har samme farge som bildet de så. Den voksene skal ha printet ut bildet på forhånd, slik at barna har noe å se på underveis.
Deretter skal vi ta bilder av gjenstander som inneholder fargene på bildet. Den voksne spør barna om de har alt eller om det er noen farger som mangler. Nå barna er fornøyde kan man gå tilbake og begynne redigeringen, som fint kan foregå i «paint». Bildene kan sendes på mail og kommer fort til pcen. Når bildene er lastet ned fra mailen blir det som et digitalt pusle spill. Mens aktiviteten pågår er det viktig å holde samtalen gående, slik at barna får god språkstimulering. Når barna får styre og den voksene veileder vil det gjøre at barna synes det er spennende og man unngår at de voksene tar over prosjektet (Simensen m.fl, (2021), s89).
Legger ved bilder som er tatt av barna, bilde som var utgangspunktet, bilder som var underveis og et bilde som er sluttproduktet. Her kommer utganspunktet:
Buksen ble til himmelen. Puta ble til gresset.
Lokket ble til bladene på treet. Mikkes fot ble til solen og bordet ble til trestammen.
Så kommer noen bilder fra underveis:
Og sluttproduktet:
Refleksjon over barna som produsenter
I dette innlegget skal jeg drøfte og reflektere over hva som kan komme ut av slike aktiviteter, som er beskrevet over. Hva kan «fremkalles»/tydeliggjøre fra barnehagens hverdag.
Innledningsvis vil jeg si at man skal være bevist på hva man gjør sammen med barna. Rammeplanen sier at vi skal bruke digitale verktøy med omhu og at de ikke skal dominere hvordan vi jobber (Rammeplanen (2017), s 44). Derfor tenker jeg at det er lurt om man gjør seg noen tanker om hva som er hensikten med prosjektet og hva slags utbytte barna kan få.
Simensen forteller at det er viktig at personalet jobber på en slik måte at alle føler seg inkludert, men at de samtidig passer på at ingen ble tvunget inn i noe de ikke vil (Simensen m.fl. (2021), s 89). Derfor tenker jeg at det er viktig med kommunikasjon, slik at det kan være et godt samarbeid om prosjektet. Siden det vil være en som bruker verktøyet om gangen, så kan denne aktiviteten føre til trening av sosiale ferdigheter, som å vente på tur og å høre på hva de andre sier.
Videre tenker jeg at aktiviteten vil innby til språkstimulering. Slik som aktiviteten er lagt opp over vil den ha fokus på farger og teknologien vil fungere som et digitalt verktøy.
På den ene siden tenker jeg at det er greit at vi gjør oss kjente med programmene vi skal bruke, slik at vi vet hva vi skal og hvordan de fungerer. Hvis ting tar for lang tid, kan det føre til at barna mister interessen. Jeg tenker at i slike prosjekter bør man holde på interessen til barna, noe som bekreftes av Simensen som sier at det er viktig at slike prosjekt skal være lystbetont og engasjerende (Simensen m.fl. (2021), s 89). Personlig foretrekker jeg å gjøre meg kjent med verktøyene jeg skal bruke, før jeg har med barna, slik at jeg har en viss oversikt over mulighetene. Fordelen ved å være flere i personalgruppen er at vi løser oppgaver forskjellig. Det som er positivt med dette er at noen voksene ikke trenge å gjøre seg kjent med de digitale verktøyene på forhånd, men blir kjent med dem sammen med barna.
På den andre siden sier Siemensen at vi ikke skal være redde for å la barna vise veien, selv om vi ikke er så gode (Simensen m.fl. (2021), s 89). Det er greit å huske på at det er barna som skal være produsentene og ikke de voksene, siden dette kan være med på å stimulere kreativitet og skaperglede (Simensen m.fl. (2021), s 88). Slik jeg forstår det er det viktig at fokuser er på at det er barna som utforsker og bestemmer, men vi som veileder.
Kilder:
Dardanou, M. Mossin, M. S. og Simensen, E.D. (2021), Barnehagens digitale arenaer, Oslo, Universitetsforlaget
Rammeplanen (2017), Udir.no/Rammeplanen
